Sommertur: Okselv - Stabbursnes for dummies

Jeg gikk alene fra Okselv til Stabbursnes fredag 17. til lørdag 18. juli 2015.

Går du motsatt vei av min rute vil du få stigning de første milene. På enkelte steder - bratt stigning. Anbefales hvis du er i veldig god fysisk form. Husk mye vann i så tilfelle.

Forberedelser:
Sjekka yr.no som viste strålende vær de nærmeste dagene. Kjøpte meg et ordentlig kart. Leste litt på nettet, men fant ikke så mye om turen. Fikk låne et kompass hos en kompis (lynkurs kompass - se nede). Flere venner av meg sa at jeg ikke måtte glemme Murphys lov - det som kan gå galt osv. Men sånt rammer jo ikke meg...
Sjekka bussruta. Det går ikke buss på lørdager og søndager så det måtte bli en ukedag. Se her: bussrute

Ikke tro på googlemaps som sier at turen fra Okselv til Stabbursdalen, på 44,1 kilometer, skal ta 9 timer og 21 minutt - i så fall har man vinger. Jeg gikk ganske fort og jeg brukte ca. 18 timer over to dager. Men jeg gikk feil, men ikke så veldig stor differanse i antall kilometer, tror jeg. Jeg regner med at jeg gikk 4-5 km/t, altså 7 - 9 mil.

Trening før turen: sovet i sovepose i to uker hjemme :) Og gått litt rundt i huset :) Ser nå at jeg burde trent litt styrke. Og gått noen lange turer. Ikke vant til tung oppakning.

Lurt å ta med seg på sommervandring 
(mat og drikke): Rosiner gir hurtig energi. Drikkeflaske - gjerne to - og fyll opp når du ser vann og bekker (få bekker på slutten av turen, det vil si de siste 2 - 3 milene). Og tynne knekkebrød og pålegg i porsjonspakninger (lette å stappe i seg når man tar en liten rast).

For å få en behagelig vandring: 
Myggspray (Autan - den beste), caps og mygghatt, solbriller, multilue/ bandana og solkrem. Mobiltelefon er kun for psyken fordi det er svært få steder der det er mobildekning. Men det er faktisk dekning noen steder. Jeg hadde dekning til å sende meldinger på Linnjavárre. Etter det ble det vanskelig. Da jeg nærmet meg Snekkernes (Stuorranjoasvárri) kunne jeg sende meldinger, altså dagen etter at jeg startet. Slå av telefonen etter bruk og spar batteriet.

Gåstaver er bare helt fantastiske å ha med seg! Gir god støtte når du skal over elver og myrer. De hjelper deg til å gi litt ekstra kraft i oppoverbakkene og bremser i nedoverbakker.

Raisins makes you raising.  Bread and water keeps you going. Autan makes you smile :)

Klær: 

Jeg hadde på meg en tynn regnjakke, tynn ull longs, Stormberg regnbukse, fleecegenser og innerst en bomullssinglet (bomull samler mye fukt så det er ikke så lurt hvis det er kaldt ute). Jeg tok på meg høye gummistøvler da jeg startet. Capsen, med myggnetting, fikk jeg ganske raskt brukt for.

Jeg hadde også med en tynn genser i ull (som jeg brukte når jeg sov). Før jeg begynte marsjen neste dag byttet jeg til rene sokker. Hadde tatt med et par lette joggesko, men fikk ikke bruk for dem før helt på slutten av turen. 

Obs! Lurt å ikke dusje seg i såpe med parfyme før man drar. Myggen elsker godlukt (tips fra en reingjeter). 

Annet jeg hadde med: 

Kamera, 1 singlett, 3 par bomullssokker, lettvektstelt, sovepose, proteinbrød, leverpostei, ferdig gryterett (lagde hjemme og satte i bokser), rett i koppen supper, førstehjelpsutstyr, toalettsaker, parfymefri såpe, fyrstikker, dopapir, plastposer, turkopp, turkjele, bestikk, compeed, branngele/ watergel, våtservietter. Totalt ca.10 kilo oppakning.

Pakk det som kan bli vått i plastposer f.eks fyrstikker og mobilen.

Start: 
Jeg kjørte ut til Stabbursdalen Lodge og satte bilen der. Tok bussen til Okselv. Det er kun ett bussbytte på Russenes. Turen kostet 207 kroner. Bussen gikk 07.35 fra Stabbursdalen Lodge og jeg var fremme i Okselv klokka 10.00. Okselv er midt i ingenmannsland.

Okselv - welcome to nowhere

Okselv: 

Slik ser det ut når man går av bussen ved Okselv. Ikke så lett å se, men det er noen hytter innerst i veien. Følg veien. Stien er merket med rød maling på steiner eller røde treskilt i trær. Jeg vil slett ikke si at denne ruta er godt merket ettersom jeg klarte å miste sporet fullstendig etter noen få timer. 

Etter ca. 20 minutter måtte jeg forsere er en ganske stri elv, dypt enkelte steder. 

Tips! Gå over litt lenger oppe enn det stien på kartet viser. Det er lettere å komme over der. 

Vær forberedt på mye myrer, gjørme og ufattelig ugjennomtrengelig kratt og kanskje litt bannskap fra deg selv hvor du lurer på hva i h... du holder på med.

Fra en mikrostopp på slutten av turen. Tørt og fint å gå.

Jeg sjekket kart og kompass før jeg dro fra bussholdeplassen. Sett kompasset og kartet rundt halsen. Go!

Lynkurs kompass. Slik gjør du det: 

http://www.fluen.net/kompass.html

Naturopplevelser
Vær forberedt på flotte naturopplevelser! Jeg møtte på en elgokse som jeg først, fra langt hold, trodde var en person. Jeg hadde da akkurat mista kartet og skulle spørre "personen" som lå under et tre om veien. Da han reiste seg i sin fulle høyde ble jeg livredd og gjemte meg i krattet. Han ble også redd lille meg for han løp med de lange beina sine av gårde. 

Det er som om sansene blir skjerpet når mens man går. Man lytter litt ekstra og lurer på hva slags fugler det kan være som lager akkurat den lyden. Rett som det var fløy en rype opp fra krattet. Så hoppa det en liten frosk over stien og hei der fløy det en vakker sommerfugl :) Ender fløy opp fra vannene og alt jeg kunne se var endeløse myrer tykkpakka med multeblomster. Jeg så rosenrot, balderblom, reinroser, blålyng, lapproser og en haug med andre blomster jeg gjerne skulle visst navnet på. Det var så vakkert og jeg følte meg så fri mutters alene i ødemarka.

Vouvdecohkka

Jeg tok den første rasten ved dette vannet. Ikke lett å se, men det sitter faktisk en rype ved vannet. Eller kanskje to ;) Dette området heter Vouvdecohkka. Det er jevn stigning opp til dette vannet. Det er ikke så langt fra reingjerdet.

Ulendt terreng
Når du kommer til Linnjajávri er det svært ulendt terreng med mye busker, kratt og steinur. Det var nesten helt umulig å gå der, men jeg syntes ikke jeg kunne snu å gå tilbake. Det er forøvrig en veldig lang strekning å gå langs vannet. Det var vel her kartet hang seg fast i en busk og forsvant - Murphys lov. Jeg kunne ikke se turstimerket noen steder, men med jevne mellomrom dukket det, utrolig nok, opp tomme Karhu ølbokser og da visste jeg at jeg var på riktig vei :) Jeg skjønte at jeg var utfor stien da ølboksene forsvant, men da var det for sent å snu.

Stien deler seg i to
Jeg har sett på kartet og jeg ser at jeg har gått i helt feil retning. Det var faktisk ikke mulig å se at stien delte seg i to ved Geidnnodat gielas høyden. Så vær obs. Se her: Kart. Jeg gikk selvfølgelig i feil retning - Murphys lov slo til igjen. Gikk mot Gorbovunjávri. Jeg skjønte det var noe alvorlig feil når jeg plutselig befant meg inni reingjerdet og måtte klatre over det som den simla jeg er :)

En liten elv, av de mange, som jeg gikk over. På partier som dette var det lett å gå. Denne er ikke så langt fra Gorbovunjávri. Vannet i de små elvene og bekkene smaker fantastisk - kaldt og friskt. Husk å fyll opp flaskene!

Overnatting
Ved bekken ved Gorbovunjávri. I vinter var jeg på skutertur med familien i akkurat dette området. Jeg kjente det igjen med en gang og ble kjempeglad da jeg skjønte at nå var jeg på rett vei. Jeg ble så avslappa at jeg faktisk valgte å slå leir her ved 19 tida. Da hadde jeg gått i nærmere 9 timer. Jeg var samtidig kjempesliten, fortvilet og irritert på meg selv fordi jeg hadde mista kartet 4 timer tidligere. La meg klokka 20 og sov hele tolv timer. Følte meg fullstendig uthvilt da jeg våkna. Sola skinte og det var fin temperatur. Jeg starta å gå klokka 08.45.

Like før jeg sovna hørte jeg fugler utfor teltet. Det hørtes ut som de sa: Ka du klager for? Ka du klager for? Måtte le litt for meg selv. Usikker på hva slags fugl det var.

Hotell Utsikten

Her sov jeg og ca. 100 tusen mygg og knott :) Obs! De fikk sove ute.

Gorbovunjávri

Langt, langt der borte ved den treklyngen midt i bildet overnattet jeg. 

Gorbovunjávri

Steinur

Call 112
Kompasset viste at jeg måtte opp på en fjelltopp (Lesvárri 453 m ?), men sånne fjelltopper må man jo ned fra også :( Denne steinura var vanskelig og jeg var livredd for å ramle mellom de løse steinene. Ringte forresten 112  på denne toppen da jeg ble usikker på hvilken vei jeg skulle gå. Det var kun dekning for nødnummer på denne toppen ellers hadde jeg ringt hjem - Murphys lov. Takk til politiet som var til god hjelp! - Du finner en vei om ca. 7 kilometer, sa de. Og det stemte :)

Turstimerke - noen ganger merket med "T" eller smilefjes :)

Tror dere jeg ble glad da jeg fant igjen veien og disse turmerkene?! Jeg hadde rota litt rundt i skauen før jeg fant den etterlengta turstien. Nå bar det i retning Snekkernes.

Porsangerfjorden! Hurra! Hurra! Hurra! Aldri vært så glad for å se fjorden før. Litt usikker, men tror denne toppen heter Stuorranjoasvárri (500 moh). 

Se så glad jeg ser ut :)

Fra dette fjellet gikk det nedover (det gikk vel 3 - 4 timer før jeg var nede i Snekkernes). Etter en stund kommer man til et reinslakteri (ca. 2 timer). Derfra er det 8,9 kilometer til Stabbursnes. Veien til slakteriet er stengt med bom, men den er åpen i slaktetida (høsten). Da kan man få noen til å hente seg der oppe så sparer man den siste biten når man er sliten. 

I Snekkernes går det en hengebru over til Stabbursnes. Man kan spare seg noen kilometer der også. Jeg var så heldig at jeg fikk sitte på med en laksefisker som hadde parkert ved bommen. Tilfeldigvis var det min fars kompis :) Han kjørte meg ned til Stabbursdalen Lodge. Jeg var nede ca 16.30. 

Nå er jeg bare så full av inntrykk og stolt av meg selv. What a difference a single day makes! 

Erfaringer gjort i løpet av turen: 
Knytt fast alt ellers er faren stor for at du mister det. Jeg skal alltid, alltid ha med to kart. Jeg skal rådspørre meg med flere om ruta dersom jeg går en gang til. Det er jo flotte gammer og hytter i området man kan benytte seg av. Jeg så ingen på min vei. Jeg skal trene litt før jeg drar. Jeg skal dele opp turen i etapper over flere dager. Jeg skal ha gode gummistøvler. Jeg skal ikke gå alene. Jeg vil si at det er trolig kompasset/kompisen som reddet meg etter at jeg mistet kartet etter ca. 5 timers marsj inn i dalen. Så husk kart og kompass! Murphys lov gjelder meg også :) Og sikkert deg og.

Gode kilder:
Porsangerkart

God tur - kart med flere muligheter

Tante Grønn selger sushi

Jeg bor på en bitteliten plass i Finnmark. Vi har kafe, bistro, pizza og grillrestaurant. Leeenge har jeg hatt lyst til selv å drive en kafé. Etter et forsøk, som viste seg å ikke være drivverdig, bestemte jeg meg for å prøve noe annet. Hva med sushi?, tenkte jeg. Det er jo både godt og sunt. Jeg fikk et hurtigkurs i laging av sushi hos datra mi som er en ekte sushifantast. Etter det var det å ordne seg serveringsbevilling hos kommunen. I 2010 kom en regel om at man må bestå etablererprøven for å få serveringsbevilling. Jeg klarte prøven og søkte om bevilling. Så fikk jeg bevilling, men måtte lage sikkerhets- og retningslinjer for tilvirkning av sushi til mattilsynet. Så fikk jeg godkjent retningslinjene og det var klart. Jeg var litt redd for å starte, men man kan jo ikke vite hvordan det går før man har prøvd. La ut litt reklame for produktet på facebook. Tenkte at dersom jeg klarer å selge 25 bokser skal jeg være kjempeglad. Og over all forventning fikk jeg forhåndsbestilling på alle boksene!

Her ser dere det ferdige produktet:)

Planen er å lage sushi en gang i uka. Etter det første vellykkede salget fikk jeg forhåndsbestillinger på 16 bokser til neste sushilevering! I løpet av 1 time etter at produktet var solgt. Det er helt vilt. 

Jeg planlegger å opprettholde interessen for produktet ved å introdusere nye biter og utvikle meg selv slik at jeg blir en god sushikokk. Den 29. april drar jeg på sushikurs i Oslo. Gleder meg! 

Inspirasjonsbilder - armbånd

Det er morsomt å lage armbånd og smykker. Man ser raskt resultatet av det man skaper og så er det utallige måter å gjøre det på. Jeg får mye inspirasjon på nettet. Jeg har alltid likt å lage tinntrådbroderiarmbånd og nå har jeg oppdaget hvor vakkert det blir når man kombinerer det med perler.

Blå perler...

 og rosa perler med litt grønt i.

Skal lage flere i andre farger.

Jeg er opptatt av gjenbruk og hadde en gammel lenke som jeg skapte om til et armbånd. 

Syns det ble fint:) La en tykk skinnreim inntil lenka og har tvunnet rundt en smal reim gjennom lenka og over den tykke reimen. Man kan også bruke fargede tråder. Se inspirasjonsbildet.

Inspirasjonsbildet er hentet fra denne siden http://whydontyoumakeme.com/tag/decor-2/

Dette armbåndet lagde jeg også etter inspirasjon fra en nettside. Det er bare fantasien som setter grenser:) 

Gjenbruk - 9 jeans ble til et flott lappeteppe

Jeg hadde en hel haug med gamle bukser i skapet. What to do with them?

På nettet søkte jeg på "recycled jeans" og fant et lappeteppe som inspirerte.

http://miaslandliv.blogspot.no/2011/01/denim-love.html

Jeg liker den mosaikkaktige looken på dette teppet. Stoffets egenskaper kan bli brukt til fulle, det at man kan frynse opp kantene i stoffet. De frynsete hvite kantene i denimen gir et rustikt utseende og rammer inn jeans bitene. 

Hvordan gjør man det? Få en liten hjelper til å plukke ut gamle jeans. Jeg fant ni jeans som jeg hadde sluttet å bruke. 

Klipp av bena.

Og den nederste kanten på buksene. La en venn leke med dem:)

Lag en mal på 16 x 16 cm. Tegn på stoffet med et stoffkritt.

Få eksperthjelp hvis du ikke klarer det selv.

Det blir ganske mange biter. Jeg fikk 60 stykker. Legg de utover gulvet i det mønsteret du vil ha.

Sy dem sammen slik at kantene blir på framsiden.

Jeg sydde sammen en og en lapp og deretter langsetter kanten. Husk at kantene skal vende opp.

La hjelperen sjekke resultatet. Vask teppet på 40 grader i maskinen. I vaskeprosessen dannes frynsekantene. Det blir mange lange tråder når man tar teppet ut av maskinen. Klipp av disse. Obs! Det tar litt tid. Sett teppet i tørketrommelen eller la det lufttørke. 

Det slitte jeansstoffet gir et mykt slitesterkt teppe. Dette teppet ble 88 x 147 cm. 

Se hvor fin den ytterste kanten også ble:)

Sparkiaden 2014

Lørdag 25/1 var det Sparkiade i Lakselv. Sparkiaden er en årlig happening og dette var den 10. i rekken. Teamet var galla. Jeg bestemte meg for å være isdronning i år. Min gode venninne, og sparkepartner, ville også være isdronning. Ettersom vi bor på en liten plass og det er vanskelig å få tak i ting og tang så får man lage det selv eller bestille. Disse vakre kronene har jeg laget selv og jeg vil vise deg hvordan du kan gjøre det. For dette kostymet ble jeg belønnet med "Beste kvinnelige kostyme" - en billett til festbuffe på arktiske matdager.

Her er oppskriften:

Kronen skal være 17 cm høy foran og gå litt på skrå mot baksiden.

Mål opp 17 cm og tegn en linje og klipp til.

 Brett inn kanten.

Finn fram aluminiumfolie og matpapir.

Lag staver og stjerner med limpistol. Disse skal være i varierende lengde.

Klipp dem ut når de er kalde og har stivnet.

Fordi limet blir fast i matpapiret så må man legge stavene i vann slik at papiret løsner. Ta løs papiret og legg dem til tørk på et tørkepapir. 

På samme måte lager du staver på aluminiumfolie. 

Aluminiumfolien rives forsiktig av. Under ser vi forskjellen - de med aluminiumfolie blir ikke transparente. Under ser du hvordan de blir seende ut. Med folie til høyre i bildet.

Disse neglelakkene syntes jeg passet bra til kronen. 

Fargelegg stavene med neglelakk. Kombiner gjerne flere lakker og avslutt med glitterlakk.

Lim stavene fast i kronen med limpistol. De lengste foran og så kortere på sidene. Lim stjernene oppå stavene. Jeg har brukt  klistremerkestjerner og små rhinestones som skinner. 

 

Den ferdige krona.

Nederst har jeg satt fast en kant med glassperler. Disse er trædd på en metalltråd og liksom sydd på. Gjennom fra baksiden, perle på, metalltråd igjennom fra forsiden til baksiden, gjennom fra baksiden osv... I tillegg til dette festa jeg små batteri med lys bak krona som man kunne slå på med en liten bryter slik at krona skinte i mørket.

inspirasjonsvideo til makeup: http://www.youtube.com/watch?v=nUjND8NshjY